God oppslutning på første utgave av Himmelspretten!

Premier til Robert, Markus og Anne Sofie (..og Karoline) og pølser til ALLE!

Torsdag ble første utgave av Himmelspretten gjennomført i skogen bak Revetal 3-feltet! Fem relativt tøffe kilometer (fikk vi erfare) ble gjennomført av hele 23 løpere fra 6 år til - ... Ja, nå er det litt skummelt å angi alder, så la oss si at eldstemann var 36 år i dag...!

William var feltets yngstemann - kun seks år - og imponerte med å gjennomføre den ganske så kuperte løypa på kun 47 minutter! Vi gratulerer!

Ikke uventet var det Markus, Anderas og Martinius som endte på de tre øverste plassene i gutteklassen. Markus ble klikket inn på litt over 21 minutter. Han påstod selv han hadde hatt en toppfart på 2,6 kilometer pr. minutt uti løypa, men jeg fikk overbevist han etterhvert om at det muligens var litt omvendt. 2,6 minutt pr kilometer. Andreas fulgte 1.40 bak Markus og Maritinus kun 15 bak Andreas.

Det måtte et lite jurymøte til for å kåre vinneren i jenteklassen. En av de kvinnelige deltakerne tok en liten short-cut mot slutten av løypa, men skyldte på dårlig merking. Protesten ble tatt til følge, mot at den som kom på andreplass fikk en del av premien! Realt gjort av alle parter, synes jeg! Anne Sofie endte dermed opp som vinner av jenteklassen med sin søster Karoline på andreplass. To par sokker til Anne Sofie, mens Karoline fikk et ORANSJE sokkepar som et plaster på såret. Søskenkjærligheten blomstrer!!!

Det skal nevnes at Kalager-familien stilte med hele fire deltakere i dag - kun slått av Gunnerød-klanen, hvor fire tobeinte + en firebeint gjennomførte!

Moro å se så mange foreldre som tok utfordringen og gjennomførte i stor stil! Inger Johanne holdt på å stikke av gårde med idealtid-premien, men ble slått på målstreken av Robert. Han kom kun 25 sekunder unna idealtiden og fikk sine tre velfortjente sokker som premie! Idealtiden var satt til 37 minutter og 34 sekunder

Arrangørene skrøt i forkant av løpet av at løypa var godt merket, men når pulsen steg og tunnellsynet kom sigende, viste det seg at den kanskje ikke var det allikevel. Å se piler på trærne, når tunga subber i bakken er ikke bare, bare. Noen få tapte nok litt tid på dette, men alle smilte når de kom i mål og fikk seg en pølse i brød - eller to eller fire!

Så neste år skal vi sørge for enda bedre merking, et kortere alternativ for de aller yngste samt søplepose i målområdet! Da blir det flott, da!

Tusen takk til alle som møtte opp og hjalp til med tidtaking og grilling av pølser og fotografering og det ene og det andre!

Og takk til alle som sporty stilte opp på løpet! Dette var morsomt!